Vi kom raskt inn i de faste rutinene på jobben etter nyttår. Våre kjære svenske kollegaer Laila og Lennart reiste for litt siden. De var her i 5mnd, og de har vært flotte vikarer! Noen mennesker blir man lett glade i og det ble vi i Laila og Lennart!
De nye svenskene er nå på plass og de er også flotte folk! Gleder oss til å samarbeide med dem fremover!
Det er veldig godt å jobbe i nyoppussede lokaler. Oppholdsrommet i første etg har fått nytt gulv, taket er malet hvitt og det har fått nye downlights i taket! Siste finpussen på taket gjenstår, men det kommer etterhvert.
Nye møbler skal det også bli. Dere som har vært på besøk ser kanskje også at inngangspartiet inn til kirken er endret. Vi har revet ned en stolpe og åpnet opp, slik at det har blitt mer åpent inn til kirkerommet. En dør vil komme der når vi finner en passende type.
Her ser dere et helt flonka nytt bad. Det fungerte tidligere som kott og lager. Lagertingene er nå stuet videre på et annet roterom. Vi er veldig fornøyd med resultatet!!
Dette er det opprinnelige badet som også har fått seg en ansiktsløftning! God plass til stellebord for småtrolla, lys med mulighet for demping og rene flater! Noen som husker hvordan det så ut før?
Årets første studentmiddag ble avholdt for 2 uker siden. Da kom det 90 norske og svenske studenter til kjøttboller og kjøttkaker. Vi lagde over 550 kjøttkaker og det holdt bare så vidt. En hyggelig kveld på terrassen med nye og gamle studenter i Singapore.
 |
| Thank God is Friday! |
Våre reiseglade venner Hanne og Jørgen er for tiden på vift i 2 mnd i Asia. Den siste tiden har de vært stasjonert på Boracay, en liten øy i Fillipinene. Det gjorde det lett for oss å velge reisemål for frihelgen i februar. Torsdag natt tok vi flyet i 3,5 timer til Manila. Vel fremme i Manila kl 04.00 gikk vi litt fortumlet og lette etter neste gate. På veien til gaten gikk vi forbi en massasjeplass, og det er vanskelig å gå forbi slike. Vi sjekket på billetten at vi skulle rekke en time fot og ryggmassasje før flyet gikk videre til Caticlan på øya Panay. Søvndyssende og godt med massasje på flyplassen kl 04.00!! Da massøren vekket oss etter endt time hørte vi flyselskapet rope opp fligthen vår over høytaleren. Vi fløy Cebu pacific air, et fillipinsk lavpris selskap som viste seg fra sin beste side. Det fløy til nøyaktig tidspunkt og gav god service.
 |
| Små fly fra Manila til Caticlan |
Vel fremme på Caticlan Airport ble vi møtt av Fee`s over alt. Det var en avgift for hver meter vi beveget oss. Flyplassavgift, miljøavgift, fergeavgift, fergeterminalavgift og øyaavgift. Lurer på hva disse avgiftene går til? Det er ikke snakk om så mange dollarene for oss, men for dem så blir det bra penger i kassa. Landet er kjent for å være veldig korrupt, så de sikrere seg pengene i hver sin luke.
Fra flyplassen til ferjeterminalen tok det 2 min med thrishaw, men det visste vi ikke da vi satte oss inn i denne flotte doningen. De som gikk samtidig med oss fra flyplassen til ferja kom samtidig med oss som kjørte:)
Ferja over til Boracay var også ganske lokalt tilpasset. Båtturen tok kun 15 min.
En ny thrishaw kjørte oss opp til leiligheten som Hanne og Jørgen leide. Leilighten lå ved øyas høyeste punkt og det bøy på utfordringer for sjåføren vår. Tiltross for at vi hadde pakket lett måtte vi ut å løpe etter mopeden på det bratteste partiet. Det skulle vise seg å bli en gjenganger iløpet av helga. Noen Thrishawer ville ikke kjøre oss dit mens andre igjen tok det som en utfordring for å se hvor mye sykkelen tålte. Det var bånn gass i bunnen av bakken og tyning av giret til det fulle. De tøffeste thrishawene tok til og med oss alle fire på samme sykkel. Det fantes ikke gatelys og frontlykta på sykkelen var ikke mye å skryte av, så jeg satt med øynene lukket og hendene foldet rundt hver sving. Det gikk bra hver gang og det gav oss en spennende avslutning på dagen!
 |
| Jon Inge ser langt etter thrishawen, etter en natt på flyet hadde det vært godt å sitte på..... |
Boracay er en liten øy og fra takterassen på huset vi bodde i kunne vi se fra nord til sør og fra øst til vest på øya. Whitesand beach er hovedattraksjonen på øya og det er ikke uten grunn. 1,5 km med kritt hvit, små kornet sand så langt øye rekker. Når du går i sanden så lages det slike lyder som når man tar i potetmel. Stranden var ikke fri for turister, men det følger jo med på en slik plass.
Lørdag leide vi en lokal seilbåt for å komme oss unna alle menneskene på stranda og for å prøve snorkel muligheten utenfor øya. Bildene taler for seg selv, for det var en fantastisk opplevelse.
Sjøsprøyten slo over oss der vi lå på vingene av båten mens den seilte avgårde i god vind. De lokale heltene på båten forsøkte å legge til en bøye slik at vi kunne snorkle på nord siden av øya, men der var det nesten 3 m. høye bølger og umulig å snorkle. Bedre lykke hadde vi på sørsiden av øya.
 |
| Liten båt, stor glede! |
Ved lunchtider la vi til på en nesten øde strand helt nord-vest på øya. Båten tok sats og braste opp i sanden. Der nøt vi stillheten, medbrakt baguette med brie og salami! Bedre kan man ikke ha det. Gode venner, god mat og fantastiske omgivelser!
Det ble flere late dager på stranda og de fleste av dem avsluttet vi som seg hør og bør på en strandstol og nøt solnedgangen. Solnedgangene skal visst være legendarisk vakre på white sand beach og vi fikk se nok til å være skjønt enige i det. Men når det er sagt så er solnedgangen over containerhavnen ved sjømannskirken i Singapore heller ikke å forakte!
Øya er tilrettelagt for turister til minste detalj. De har go-cart bane, hoteller og resorter på rekke og rad, massasje plasser rundt nesten hvert hjørne og mye billig shopping. Gatene er sandbelagt, så de få som vi møtte med barnevogn hadde et svare strev med å holde motet oppe. Vi spiste mye god mat, men ikke noe lokal mat denne turen.
De lokale bor tett opp til turist plassene og gatebildet er preget av en lav levestandard. Bruktbutikker for klær ligger side om side med små butikker hvor de selger alt mellom himmel og jord som kan være kjekt å ha.
 |
| Jon Inge i farta......;) Knall bra kiteforhold på østsiden av øya. |
Vi likte Fillipinene veldig godt som feire sted. De lokale var vennlige og ikke for innpåtrengende. De snakket godt engelsk og hadde alltid et smil på lur. Fattigdommen på Fillipinene var synlig på Boracay, men ikke mer enn i andre land vi har reist i Asia.
En langhelg tar fort slutt når man er i gode venners lag. Mandag formiddag måtte vi vende nesa hjemover mot Singapore. Men hjemturen skulle vise seg å bli lenger enn planlagt. Vi dro mot kaia på Boracay i god tid til før flyet skulle gå fra den andre øya. Marginen på over 2 timer skulle være nok til å ta ferja over og gå de siste minuttene til flyplassen. Men da vi kom til kaja gikk ingen båter over til den andre øya. Folk sto rolig i kø og ventet pent og pyntelig. Vi skulle rekke et fly og var veldig interessert i hvorfor alt sto stille, hvorfor gikk det ingen båter og hvorfor gav ingen noen beskjed. Etter litt spørsmål her og der fikk vi vite at det hadde vært et jordskjelv på Cebu som er en øy et stykke unna. Jordskjelvet var på 5,6 på richter skala og førte til at Fillipinske myndigheter ga ut en tsunamivarsel for vårt område. Lokalbefolkningen var veldig rolige selv etter et slikt varsel og vi spurte gjentatte ganger de som jobbet på kaia om det var så lurt at vi ventet her nede i vannkanten. Hva om det kom en bølge? "Relax, relax", sa de som om ingenting hadde skjedd. Vi var ikke helt trygge for å stå på kaia og vente på den eventuelle bølgen. Vinden begynte å tilta og vi så for oss at vannet skulle forsvinne og bølgen bygge seg opp, men vannet lå helt stille og ingen bølge kom. Vi ventet i nesten 1,5 time og endelig var varselet avblåst og båtene startet sin ferd over til den andre øyen. Vi kom selvfølgelig ikke med i de første båtene så flyet vårt kunne vi se langt etter. Men cebu pacific viste stor omtanke og god service. De booket oss om på et fly som gikk fra en flyplass nesten 1,5 time unna med bil og fraktet oss dit i rekord fart. Vi fikk da sett mer av landet via bilvinduet og var godt fornøyd med servicen til lavpris selskapet. Mandag kveld ankom vi Singapore og tirsdag var vi igjen klar for en ny uke på jobb.
I ettertid leste vi på nettet at det amerikanske tsunami varslingsstedet ikke mente at det var noe tsunami varsel for vårt område da jordskjelvet var mellom to øyer og ingen bølge ble skapt av slike bevegelser.
Dagene på jobb går mye i planlegging av idrettsdagen som vi skal arrangere 10 mars. Det er en seriøs idrettskamp mellom Sverige og Norge. 17 mai er vi også i gang med å planlegge. Om ikke det er nok så går årets golfdag av stabelen 28 februar. Det betyr at vi ikke har mangel på ting å henge fingrene i på jobb.
Fredag hadde vi celebert besøk av fornyings-, administrasjons-, og kirkeminister Rigmor Åserud. Vi servert Baccalo og deilig dessert til ambassadøren, ministeren og hennes følge fra regjeringen. Gøy å kunne vise frem og fortelle om vår virksomhet her i Singapore og verden over. Les ministerens betraktninger etter besøket:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/aktuelt/nyheter/2012/fra-sjomenn-til-marine-teknologer.html?id=672703 Hun fulgte også med på serien Langt hjemmefra og gav sjømannskirken gode skussmål, det tar vi til oss og går med rak rygg inn i en ny uke!
 |
Vaffeldessert verdig en Ambassadør og Minister!
|
