Indiatur

I forrige uke pakket vi sekkene igjen, klare for en liten uke i India med besøk hos Hanne og Jørgen.
Vi forlot Singapore med en innstilling at det kom til å være noe annerledes enn det vi er vandt til her hjemme og ellers andre steder vi har reist.
Etter en ca 5 timers lang flytur satt vi bena på Indisk jord og den etterlengtede visitten til H&J nye hjemland. På flyplassen ble vi møtt av en sjåfør som skulle kjøre oss til Hotell Midland, a deluxe ** star hotell:-) Deluxe trodde vi det skulle bli helt til vi kom inn i resepsjonen. Dette var en påbygget brakke på hovedbygningen. Resepsjonisten fortalte oss stolt at vi hadde blitt oppgradert til en suite. Ojoj, tenkte vi:-) Dette hadde jo ikke skjedd oss før, og følte at dette var en lykkens kveld etter en lang reise i et veldig fremmed land. "Carriern" tok baggasjen vår, forsvant ut av døra og inn i en bakgård. Da begynte vi å ane uro.
Kort fortalt om byen Mumbai, så ser nesten alle bygg ut som at de skal falle ned, og bakgårder i et slumområdet er hakket dårligere enn det.
På bakkeplan åpnet han døra vår og viste stolt fram hotellets beste suite. Den hadde en stor stue, to bad og et soverom. Vil nok heller kalle det et lagerrom som ikke hadde vært i bruk de siste årene. Det var skittent og utrivelig. Harde senger, kontakter som hang ut av veggen osv, også til den nette sum av 700kr natten. Jaja, vi har opplevd dårligere hotell enn dette, så vi krøp til sengs og sovnet til slutt etter flere innbruddsforsøk, trodde vi da;-)

Vasken på suiten vår:-)

Baderomsviften

Resepsjonisten spesifiserte at vi ville bli møtt
av en fruktkurv og mineralvann på suiten.

Så ikke slik ut på hjemmesiden til hotellet.

.......men slik.

Vi hadde en dag i Mumbai, og den skulle brukes effektivt. Alle vi hadde snakket med på forhånd sa at Mumbai ikke var noe blivende sted, så vi satt ikke av mer enn den ene dagen.
Dagen før vi reiste så vi filmen "Slumdog millionaire" som viser litt av Mumbai og slummen her. Vi trodde vi skulle være forberedt på hva som ventet oss, men det er vanskelig å vite hvordan man reagerer på de mange sterke innrykk i denne byen. Det første som møtte oss når vi tittet ut av flyvinduet var direkte innsyn inn i skur der over en million av Mumbais innbygere bor. Slummen er Asias største slumområdet.

Dharavi slummen i Mumbai

Slummen lå helt inne på flystripa

Vi leide oss en taxisjåfør som kjørte oss rundt i en by vi vil kalle et totalt kaos. Kuer, hunder, mopeder, folk og biler trengte seg fram. Det var ikke system på noen ting. Søppel og kubæsj fløt i gatene og luktet der etter. Måten å komme seg fram på var å stå på bertæ, noe som viste seg å være veldig effektivt, men ganske irriterende. Etter en god runde i byen fikk vi sett bl.annet Gate of India og The Taj Mahal Palace hotell. Etter litt gateshopping reiste til flyplassen for å fly videre til Goa. Når vi satt oss på flyet satt vi igjen med en litt uggen følelse fra Mumbai. Det å ha små barn som banker på vinduet ditt etter penger, en mor med et lite spedbarn som synger "bjelleklang" på en blanding av hindu og engelsk er ting man ikke glemmer så lett.

Stor kamp av lokale for å få et bilde med
en vestlig gutt. Eneste de sa var:
"moviestar, take picture together"
Her foran Gate of India.



Den lokale ferga i Mumbai



Det staslige The Taj Mahal Palace hotel. Stor kontrast
til resten av byens bebyggelse.

Indisk frisør/barberer

Doby Gout, Mumbai sitt vaskeri. Vasker alt fra byens
hoteller og brylluper. Ingen vaskemaskin her nei.

Når vi ankom Goa ble vi møtt av en sjåfør som Hanne og Jørgen bruker. Han var en snakkesalig inder som ønsket å fortelle oss alt om Goa samtidig som han kjørte på små svingete veier i full fart, forbikjøringer i svinger, kuer som lå i veien og folk som gikk ute i veien osv, men ved en godt bilhorn var alt mulig som han sa:-)

Hanne og Jørgen har akkurat flyttet til staten Goa fra en by lenger nordøst som heter Pune, så de var også ganske ferske, og vi hadde derfor ikke hørt så mye om denne staten. Litt info om staten kommer her:

Goa er den minste delstaten i India, og ligger sørvest i landet, ved kysten av Det indiske havet. Delstaten tok namnet sitt fra en fraflytta by, nå kjent som Gamle Goa. Goa var en portugisisk koloni i rundt 450 år, fram til det ble tatt t avilbake av India i 1961.

Den goanske kulturen er preget av en samansmelta indisk og portugisisk kultur, bl.annet preget av et stort antall katolikker og indisk-europeisk arkitektur.
Goa er et kjent turistmål som først ble oppsøkt av europeiske hippier og senere av pakketurister

Den lille gule flekken er staten Goa

Det eneste vi visste var at Goa er et charterparadis for vestlige. Vi trodde vel på forhånd at dette skulle være Indias lille Nicè, men den gang ei. Ting var ikke så mye bedre her. Søppel og dyr overalt. Rett og slett et totalt kaos.
Litt tilbaketrukket fra hovedgaten i den lille byen Candolim, hadde de fått en fin leilighet. Gleden var stor da vi så de igjen. Har gledet oss lenge til denne visitten da H&J var noen av de vi var mest sammen med hjemme i Norge. Vi hadde smuglet med oss en liten overraskelse som måtte pakkes opp ved adkomst. På kjerka har vi nemlig adgang til utallige norske varer, noe det er dårlig med i India. Pinnekjøtt, kjøttdeig, wienerpølser, Bergens fiskesuppe, melkesjokolade og Taco var noen av varene som lå i pakka. Gleden var stor når de så hva vi hadde fått med oss:-)

Rene julekvelden da pinnekjøttet ble pakket opp:-)
Hanne veldig fornøyd.

Tidlig morgenen etter gikk vi på den lokale restauranten, lånte en stor kjele og satt i gang med damping av pinnekjøtt. Utover dagene luktet det jul i hele leilighetskomplekset. Årets julebord hos "Casa del Sando" ble en stor succe der ingenting manglet. Pinnekjøtt med fullt tilbehør, og til kaffen var det hjemmelaget kransekake og pepperkaker. Avsluttet itillegg kvelden hos en svensk dame som har drevet restaurant der nede i 12 år med deilig Daimkake. Et perfekt julebord:-)

Norsk julemat passer i hele verden:-)

En fornøyd gjeng klar for en deilig julemiddag.

Fredag hadde vi den store sightseeingdagen. Reiste avgårde med sjåføren tidlig om morgenen. Kjørte rundt i flere timer og fikk sett oss omkring på landsbygda. Bøndene bruker fortsatt oksene til arbeid på jordene. Det var ingen store fine traktorer og redskap som ble brukt. I følge sjåføren eller Radj som han het trodde han det ikke fantes traktorer der. På Jon Inges hjemgård kom første traktor på 50 tallet, så de ligger ca 60 år lenger bak i tid på mange ting. Veiarbeid ble også utført med spade. Så ting tar tid kan man si.

Goas landevei. En salig blanding av søppel, kuer og biler.

Iløpet av dagen var vi på en krydder og nøtte plantasje. Der fikk vi se hvor mange av våre kjente varer som vi bruker på kjøkkenet kommer ifra. Casewnøtter kommer ifra en frukt bl.annet. Visste du det?
Vi lærte iallefall mange nye ting der. Måtte også krysse noen grenser når det gjaldt matsikkerhet denne dagen. Inne i skogen ble vi servert en buffet med Indisk mat laget på et utekjøkken. Tro det eller ei, men ingen av oss merket noe etter dette måltidet, og da var barrieren brutt når det gjaldt usikker indisk mat. Etter dette turte vi å spise det vi ble servert. Holdt oss også friske hele tiden:-) noe som de færreste opplever iløpet av noen dager i dette landet.
Ettermiddagen og kvelden avsluttet vi i Goas hovedstad Panjin med marked og nok en god indisk middag. Ble så positivt overrasket når det gjaldt maten. De som kjenner oss vet at vi legger opp dagen etter mat;-)

Alt kan kjøpes på gatemarkedet..........

...........tilogmed en ekte adidas, eller vent litt, en abibas klokke:-)

Yrende folkeliv i gatene.

Lørdag var det duket for en hel dag på sjøen. Vi ble lovet både delfiner og snorkling, men etter mange timer på sjøen så vi kun noen  få delfin finner og snorkling i svart sjø.Så gleden var stor når vi ble tatt med på en strand der noen hadde grillet og gjort klar mat til oss.
Iogmed at dette var siste dagen skulle vi "luxe" oss litt, og i India koster jo ikke akkurat det skjorten. Vi reiste til byens beste spa der guttene kosa seg med Indonesisk massasje i papirtruser, mens jentene hadde full treatment på på hender og føtter.

Jentene koser seg med pedi- og manikur

Etter endt behandling prutet vi oss godt ned på en liten rånetaxi som inneholdt en julekrybbe med discolys og et pelsbelagt dashbord. Han bragte oss til Goas beste gourmetrestaurant. Der innok vi en deilig middag med sprudlende bruta i glasset. Perfekt avslutning på noen fantastiske dager sammen med gode venner:-)

Hjemreisedagen avsluttet vi med noen behaglige timer på stranden, shopping og mange timers venting pga forsinkelser på fly. Og dette på kanskje en av de dårligste flyplassene vi noen gang har vært på:-(

Godt man har fotmassasje overalt.  Grei måte å slå i hjel
noen timers venting på fly.

Her er beviset på at kort er sendt,
men kan ikke garantere at de kommer frem.

Svensk Lucia
Vi ankom med nattflyet og reiste rett på jobb. Som de fleste sikkert vet så er den Svenska kyrkan sammen med Sjømannskirken her nede. Den 13.desember er en stor dag for svenskene. Da er det nemlig Lucia for alle penga. På kvelden hadde våre svenske kollegaer leid en stor kirke i byen og Luciafeiring for ca 300 svensker ble avholdt. På forhånd var det bakt flere tusen lussekatter som ble servert sammen med hvitvinsgløgg og kaffe. Hvis du ikke har opplevd svensk luciafeiring kan dette anbefales. Tror dette er like stort for svenskene som 17.mai er for nordmenn.

Årets luciakor.

Retreat
Tirsdag hadde Jon Inge en ny opplevelse. Da reiste han sammen med tre andre her i Singapore og hadde en stille dag hos Søstrene på Mari Stella klosteret. Det var en hel dag med meditasjon. Hadde da 12 timer i stillhet uten å si et ord. En fin måte å samle tanker på midt i en hektisk førjulstid. Kan anbefales til alle:-)

Nå er det bare litt over en uke igjen til den store julefeiringen, og vi venter nærmere 300 til julegudstjeneste og 150 til julemiddag og feiring på kvelden, så nå er det masse forberedelser.
Er også så heldige at vi skal få besøk i julen av et vennepar fra Norge, Andreea og Jon Even. De skal være her i to uker. Gleder oss masse til det:-)

Ønsker alle en fortsatt god adventstid videre. Pass på og nyt litt av denne tiden og ikke stress den bort.