Hvert år møtes alle sjømannskirkene i Asia til en ukes kurs i Thailand. Uken skulle by på alt fra gospelnight til barnehjemsbesøk. Inntrykkene ble mange iløpet av oppholdet.
Pattaya |
Vi ankom Bankok sammen med vår kollega Jostein på søndag. Fra Bankok var det en times kjøring sør øst med taxi til sjømannskirken i Pattaya. Der hadde vi gudstjeneste før vi reiste på hotellet. Det var utrolig hyggelig å få møtt folk fra de andre kirkene i Asia. Kveldens middag ble inntatt ved stranden der vi ble servert en deilig thaibuffet. Hotellet vi bodde på denne natten var helt nytt og vi ble møtt av et skilt der det sto "soft opening", og det kan man vel si det var. Hotellet var en av de finere hotellene vi har bodd på, men lite var på stell enda til å kunne kalle seg et luxushotell, iallefall når det gjaldt service. Thailand har blitt et eldorado for russere, noe vi allerede merket på turen vi hadde uken før da vi besøkte Phuket. Ikke for å sette russere i bås, men de brøyter seg vei og gjør litt som de vil, og det merket man på thaiservicen. Thaier er kjent for å være utrolig hyggelige og smilende, men nå virket de mye mer skeptiske og ikke så hyggelige mer. Ta f.eks en hendelse når vi sjekket ut fra hotellet, så sjekket de rommene våre om vi hadde brukt minibaren, og det er jo vanlig, men når de forteller oss at et av håndkledene har blitt litt møkkete av sand fra stranden og krever at vi må kjøpe det har det gått litt langt. Og ikke nok med det. Tror du ikke at resepsjonisten kom med håndkledet bak disken og brettet det ut for alle som sto i resepsjonen. Litt nedverdigende for den det gjaldt. De har rett og slett blitt litt smålige. Jaja, nok om det, men slik var de ikke når vi besøkte Thailand for noen år siden.
Ukens tema var beredskap og mediatrening. Vi reiste avgåde mandag videre en time øst for Pattaya der vi skulle være resten av uken. Første dagen var det fokus på å takle media. Vi fikk alle hver vår case på en gitt hendelse, for så at vi måtte bak kamera for intervju etterpå. Når alle hadde prøvd seg bak kameraet ble vi vist på storskjerm og evaluert av alle. En kjempefin trening som vi lærte utrolig mye av.
Siste del av den første dagen gikk vi igang med beredskapstrening. Vi fikk en oppdiktet historie om en trafikkulykke der angivelig 30 nordmenn hadde vært med, og mange av de hardt skadet eller omkommet. Som våre kollegaer i Pattaya sa. Det er ikke snakk om hvis en slik ukykke skjer, men når. Når det gjelder Thailand og trafikksikkerhet så omkom det 3000 mennesker i trafikken kun i nyttårshelgen, og det er skremmende høye tall. Stemningen var og ta og føle på i møterommet da det nå skulle opprettes en pårørendetelefon der pårørende i Norge kunne ringe inn sine bekymringsmeldinger. For å gjøre hele øvelsen så autentisk så mulig satt det skuespillere i Norge som ringte og utgav seg for å være de pårørende og ønsket info om sine kjære som hadde vært innblandet i ulykken. Vi fikk avisutskrifter fra alle de store avisene, pressemeldinger fra UD og lister på alle som var med. De fleste av oss hadde en ganske høy puls og svettet litt ekstra da vi skulle ta imot telefoner. Og for de som lurer, så ble dette så virkelig at mange sov dårlig natten etter første dag. For dag to skulle vi få mer konkrete opplysninger om hvem som var skadet og hvem som hadde omkommet. Det og skulle klare å ordlegge seg riktig til noen som har mistet sin nærmeste er ikke lett selv i en oppdiktet situasjon som denne.
Etter to intense dager var vi helt utslitt, men samtidig føler vi oss iallefall litt mer rustet hvis det skal skje en stor katastrofe i vårt nærområdet. Og det er jo ikke å legge under en stol at vi bor i et området av verden der katastrofer skjer oftere enn andre steder i verden. Da gjelder det å ha litt trening.
Vi fikk også tid til litt hygge på kveldstid. På onsdag kveld reiste vi alle sammen til sjømannskirken igjen og stelte istand en gospelkveld. Vi er så heldig å ha en kollega som har sunget mange år i Oslo gospelchoir så hun hadde styringen på kvelden. LB og JI stilte opp som korister. Utrolig artig å være med å synge litt igjen, og spesielt sammen med så dyktige sangere.
Gospelkonsert på kjerka |
Torsdag kveld skulle bli kontrastenes kveld. Da reiste vi igjen inn til Pattaya for å besøke et barnehjem. Der møtte 75 kontaktsøkende barn oss i alderen 0-18år oss i døra. De kom løpende i mot oss og ønsket omsorg og lek fra første sekund. Det var gripende å se dama som sto bak dette hjemmet. Hun har gitt livet sitt for disse barna. Utrolig å se hvor stor forskjell en person kan klare å utgjøre for alle barna. Rett og slett mektig imponert.
Lise i full lek på barnehjemmet |
Når kvelden var over der våkner nattelivet i Pattaya opp, og det var noe våre Pattayakollegaer ønsket å vise oss. Vi ble kjørt inn til "the walking street" der unge thai jenter, og gutter søker lykken for å finne en som kan ta de med for kvelden, eller kanskje et lengere forhold. Det var en stor kontrast å komme fra en hyggelig bbq til dette områdene der livet handler om å overleve ved å selge kroppen sin. Vi ble alle helt satt ut og helt målløse etter å ha gått igjennom dette strøket. Kan si at denne kvelden var en kontrastenes kveld.
Kveldsliv i "Walking street" |
Thaijenter i "Walking street" |
Etter en lang uke med mange inntrykk reiste vi tidlig inn til Bankok for å ta en liten sightseeing på Grand Palace. Dette er palasset til kongen i Thailand med praktfulle tempel og store bygninger på et enormt området. Etter flere timer her reiste vi tilbake til flyplassen og hjem igjen til Singapore.
Helgen på kjerka har gått i forberedelser til juletrefest, og søndag tok vi imot 100 barn og voksne. Vi gikk rundt juletre, spiste opp restene av julen osv;-) En vellykket kveld.
Da er vi klare for oppstart på alle aktiviteter i kommende uke, og fredag kommer et etterlenget besøk fra India. Hanne og Jørgen kommer og skal være hos oss i to uker. Gleder oss utrolig masse til å få de hit ned, og har som agende å få de til å flytte hit snart. Så vi krysser fingrene xxxxxxx:-)
Høres spennende ut med beredskapskurs. Synes dere var spreke som kastet dere inn i gospel-verden. Skulle gjerne vært og hørt :)
SvarSlett