HURRA, endelig er arbeidspapirene våre godkjent:-)

Noe skinn i panne her;-)

I Singapore er det ikke en enkel prosess å få arbeidstilatelse, og det har det heller ikke vært for oss. Forrige uke fikk vi beskjed om at helsesjekken kunne utføres. Vi trenger nemlig å ta HIV test + undersøkelse av lungene for å se om vi har tuberkulose. Man slipper ikke inn hvis man tester positivt på dette. Vi var selfølgelig friske, og mandag morgen møtte vi opp på immigrasjonskontoret med alle papirer fra utdannelse, søknadspapirer, dokumenter på at vi har jobb her nede + pass og et nytt bilde.

Jon Inge gikk rett igjennom etter ekstrem flørting med dama bak disken så hun ikke skulle begynne å gå dypdykk i hva han skulle gjøre på kirken. Så var det Lise sin tur, og hun møtte motgang allerede ved resepsjonsdisken der pass og bilde skulle godkjennes. Hun hadde øredobber på bildet, og det var ikke akseptert. Så da var det bare å ta nytt bilde. Bilde ble tatt og det ble godkjent i disk 1. Så var det saksbehandleren som skulle avgjøre. "NEI" var svaret. For mye gjennskinn i panna og en føflekk som hun foreslo at skulle fjernes. Lise fikk utdelt våtserviett og tørkepapir for å vaske av seg i pannen for så å ta enda et nytt bilde,  men da nektet fotografen å ta flere bilder. Fotografen mente at Lise var så hvit at det ville uansett bli gjennskinn. Hmm, hørt det før ja:-( Etter mye diskusjon mellom saksbehandler, fotograf og et par andre på kontoret der vant fotografen til slutt og Lise må leve med et bilde med gjennskinn i panna. 

Godkjent har vi til slutt blitt og vi er klare for et langt opphold her i byen:-)

Vi trives så godt her nede at vi redde for at tiden vil gå for fort. Det er masse å gjøre på kirken og vi trives utrolig godt med å ha felles arbeidsplass. Det å kunne dele alle opplevelsene både på jobb og fritid er noe vi setter utrolig stor pris på. Kollegaene våre har vi også et veldig godt forhold til, noe som gjør dagene ekstra enkle:-)

Kollonien med nordmenn er også en drøm. De er så flinke til å hjelpe til, og det er skjelden et nei å få om det er tidlig eller sent, eller tom overnattinger det er snakk om.

De siste ukene har det vært utrolig høyt aktivitetsnivå på jobb. Vi har hatt konfirmantweekend med overnatting, Damenes aften med 80 damer til spansk buffet, sponsorlunch for alle de norske bedriftene som støtter oss, overnatting med 22 barn i alderen 9-13, julebord for de norske og svenske studentene (90stk)forberedelser til julebasar + alle de faste aktivitetene vi har. Så vi får virkelig "svingt" oss på jobb. Men det er så gøy.



Spansk buffet på damenes aften



Kirkerommet fylt med forventningsfulle damer under damenes aften og underholdningen fra gutta på kirken

En stor nissemusfamilie som selges på julebasaren

Til helgen er det julebasar der over 600 nordmenn og svensker er oppom kirken i løpet av noen timer. Der skal vi selge alt vi har jobbet med de siste mnd og året for noen. Basargruppen som møtes hver torsdag hele året igjennom har produsert opp massevis av julepynt som store duker til tova nisser. Jon Inge med hjelpere har bakt opp flere 100 kg med julekaker som skal selges + at 150 kg hvetemel er kjøpt inn klar for å bakes opp fra natt til lørdag og hele lørdagen mens basaren pågår. Denne dagen er utrolig viktig for kirken da den bringer inn store deler av vårt budsjett for året.



Krotekaker made in Sjømannskirken



Baking av krotekaker på takke.

I skrivende stund setter vår første gjest, Cecilie seg på flyet for 3 uker ferie i residen The Maylea/The Ringsbys:-) Kan tro vi gleder oss!!

Til alle i Norge: kos dere i kulda. Vi har bare 33 plussgrader og sol nesten hver dag:-)

Bloggen idag avsluttes med nok en fortelling fra Østfold:

Samma etaten

Ho Sørine og han Edvard hadde levd sammen et langt liv. Godt hadde de hatt det sammen og selv langt opp i de aldrene dager lot det til at de var like forelsket som før.En gang hadde han Edvard vært bortreist et par dager. Og akkurat da fant den nye presten i bygda ut at han skulle gå rundt å hilse på de gamle. En ettermiddag baket han på døra hos ho Sørine. Da ingen svarte, åpnet han og gikk inn i kjøkkenet.

    -Ere dæ, engærn min, ropte ho Sørine fra stua.

    -Nei, svarte presten, men jeg hører til i samma etaten.

En liten dessert til slutt!! Denne ble servert under sponsorlunchen, mmmm....