Kambodsja

Da vi landet i Singapore sto vår gode vennine Kari på flyplassen og tok oss i mot. Kari er kollega på den andre siden av kloden, bor og jobber i sjømannskirken i Houston. Vi dro hjem til leiligheten og rett på en av våre favoritt restauranter rett rundt hjørnet ved leiligheten vår. Der møtte vi ekteparet Storm og Fredrik. Det var hyggelig å se de igjen, men vi savnet Silvia og Christian også rundt bordet. De flyttet hjem til Norge i juli og vi var heldige å møte dem i Tønsberg! Singapore blir tomt uten dere, men vi skal prøve å klare oss.....

Silvia, Fredrik og Christian uten for "hytta"!

Etter en deilig middag bar det tilbake til leiligheten for å pakke om sekken. Neste morgen var vi tilbake på flyplassen med billett til Siem Reap, Kambodsja.

Kambodsja ligger 2,5 timer med fly fra Singapore. Det bor 14,8 millioner mennesker i landet.

Ankor Wat

Vi ble møtt på flyplassen av vår private guide og sjåfør, de førte oss trygt til hotellet som lå midt i smørøyet i Siem Reap. Gå avstand til nattmarked, butikker og billig massasje! Heldigvis klarte vi å lure jetlagen den første natten og våknet passe uthvilt for en dag med guide i 5 av de 200 gamle templene utenfor Siem Reap. Templene hadde vært sitt særpreg og historie.

Det som gjorde mest inntrykk og satt sine spor var alle de nydelige barna som møtte oss når vi kom ut av bilen og gikk mot templene. De var utstyrt med smykker, skjerf, sjal og andre suvernier og ønsket å selge dette til oss for en veldig billig penge. Det fristet å gjøre et godt kjøp der, men guiden vår opplyste oss om at disse barna egentlig skulle vært på skole, men ble drevet ut hit av foreldrene for å tjene penger til husstanden. De gikk derfor glipp av skolen.

Flytende landsby!

Da tiden var over i Siem Reap og vi hadde sett nok templer ble vi kjørt til hovedstaden i Kambodsja. Det tok 5 timer på en meget humpete vei og bilen var heller ikke noe å skryte av. Vi dro tidlig om morgenen og tiltross for at vi var trøtte som bybud, så var det vanskelig å sove. Det var utrolig mye spennende å se langsveien. Her får dere en liten smakebit:

Lekekamerat...

Snacks tilsalgs et sted vi stoppet på veien. Lyst på en fritert bille eller edderkopp?

Kambodsja hadde mye god mat å by på.....

...men etter 5 dager med Khmer buffet til hvert måltid var det sykt godt med en pizza vestlig stil da vi kom til Phnon Phen. Kari har en kamerat, Therit, i Phnon Phen som hun studerte i Australia sammen med. Han syntes det var stor stas med besøk og hadde tatt seg fri i hele helga for å vise oss høyt og lavt i byen sin. Byen bar preg av et mer moderne tankemønster og de var i full gang med å bygge høyhus som resten av Asia. Men det generelle livet i byen var som landet ellers.

I 1975 kuppet Røde Khmer Kambodsja og satte igang en kommunistisk revolusjon og folkemord. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet i perioden 1975-1979.  I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Totalt døde ca. 2 av de 8 millioner mennesker som levde i landet. Alle med intelligens og utdannelse ble drept og folk som bodde i byene ble desportert ut på landsbyda for å drive landbruk. Hensikten ved folkemordet var å utrydde all selvstendig tenkning. For de som ønsker mer info: http://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8de_Khmer

Pol Pot sto i bresjen for revoulusjonen som har satt store spor blandt befolkningen. Det finnes få godt utdannende Khmer folk som er over 35 år og landet satser nå stort på skole og utdanning. Folk på vår alder var nå tynne og lave som følge av at de led av undernæring i deres første leveår. Det var spesielt å gå sammen med Therit som var 3 år da revolusjonen startet. Han fortalte oss historien om sin familie og hvordan de overlevde.

Therit tok oss med til en skole som ble brukt som konsentrasjonsleir og torturkammer under revolusjonen. Det er vanskelig å dele de følelsene vi hadde da vi gikk rundt på denne skolen som en gang hadde levende og glade barn løpende rundt i skolegården og som ble forvandlet til et helvete. Mellom 1975 og 1979 var mellom 14 000 og 20 000 mennesker fra alle deler av Kambodsja fanger i Tuol Sleng. Ca. 1 720 personer arbeidet i tortursenteret. Av alle fangene er det bare kjent at 12 overlevde.


Hvis man var så sterk å overleve torturen på Tuol Sleng ble man sendt til dødsmarkene og drept der. Vi kjørte ca 40 min ut av byen for å komme til dødsmarkene. Her var det 14 massegraver med tydelige spor etter levninger. Beinrester og klesbiter tittet opp fra bakken langs stien. Stilheten blandt oss og de andre turistene som var på dødsmarkene samtidig var tydelig et tegn på respekt for alle de avdøde. Det er vanskelig å ordlegge seg i en slik sammenheng. Bildene får tale for seg.

Folket i Kambodsja har fått tilbake livslysten og gleden i øynene.

Legg til bildetekst

Takk for en flott tur Kari! Du er super:)